Sagnet om Jøranfisen

 


Blant Vikerfjells høyeste topper skiller Jøranfisen seg ut fra de andre. Etter tradisjonen er det en tragisk historie som ligger bak navnet. Det skal ha vært to barn som skulle plukke multer til sine foreldre på en seter i nærheten, ei jente som het Jøran og hennes bror som het Tron. Det var et godt multeår, og barna var så ivrige til å plukke at de ikke merket et uvær som kom. Plutselig var de omgitt av tåke og et dystert mørke. De var nær toppen av det høyeste fjellet og satte avsted for å komme hjem. I hastverket falt Jøran og skadet foten sin. Tron laget et lite bål til henne, mens han selv løp videre for å hente hjelp. Men i tåken og uværet gikk Tron seg vill, og han laget derfor et bål til seg selv lenger nede i fjellet. Dagen etter ble begge barna funnet døde ved hvert sitt utbrendte bål. Et bål som etterhvert brenner ned og blir til glør kalles "en varmefis". Fjellet hvor Jøran ble funnet fikk navnet Jøranfisen og litt lenger ned i terrenget heter det Tronsefisen.

 

Jentenavnet Jøran er nevnt flere steder i historien om Viker gård. Det får oss til å tro at den unge jenta som i følge sagnet frøs ihjel på fjellet og ga navn til Jøranfisen, kan ha kommet fra brukerne på Viker gård. Den første brukeren i 1660 het Ola, likt med dagens bruker Ola Viker, født 1961 - gift med Marit Freitag, født 1966.

En stor takk til Else Merethe Strande for all research og bidrag!

Kilde:"Historien om Vikergrenda - bosted for folk og vetter" av Ole Elsrud med hovedredaktør Wilhelm Elsrud

<<TilbakeHistorie.htmlHistorie.htmlshapeimage_1_link_0