Vikersetra er Viker gårds seter. Seterdriften var i sin tid av aller største betydning for naturalhusholdningen. Det var også andre bruk som hadde seterrett her i tilknytning til Vikersetra, småbruk som en gang hadde ligger på Viker gård sin grunn, men som seinere ble fraskjøtet. Her lå Sandvikbua, Mobua og Storvikbua.

Som smågutt var jeg (Nils Viker) ofte oppe hos Karoline Vikermoen i Mobua for å følge osteprosessen. Da fikk jeg (Nils) smake osteball. En ball klemt sammen av ostestoffet. Ostestoffet ble plassert i en rund ostestokk av tre med hull på sidene. Rester av mysen ble så presset ut gjennom sidehullene. Etter litt lagring var hvitosten ferdig, men den ble bedre ved lengre lagring.

Mysen ble kokt inn til prim i ei stor jerngryte. Primet ble lagt i en avlang, firkantet ostestokk. Når primet hadde stivnet, var primosten ferdig og ble tatt ut av stokken og satt til herding en tid. For meg (Nils) var et av høydepunktene under ystingen å få skrape primgryta med skje etter at primet var lagt i ostestokken. En herlig og søtlig smak."

Mer om seterdriften på Vikersetra og mange gode historier kan du lese i boken "Vandring i dal og grend" av Nils Viker.

Siden de første påsketuristene ferierte på Vikerfjell i 1928 og fram til påsken 2006 har det skjedd store forandringer.

1. •Seterdriften er forlengst slutt og turismen har overtatt.
   

2. •Det er bygget ca. 800 hytter i Vikerfjelltraktene (pr. 2006). De fleste med bilvei nesten fram til hytta, men både hytter og veier er lagt fint inn i terrenget, og er lite synlige.
   

3. •Om vinteren ligger det 70 kilometer preparerte skiløyper som et tilbud til både hytteeiere og vanlige skiløpere.
   

4. •I nærheten av Vikersetra ble Vikerkoia oppført i 1932 som Den Norske Turistforenings første ubetjente koie.
   

5. •Sandvikbua på Vikersetra ble i årenes løp utvidet og fikk navnet Sandviksetra.
   

6. •I 1964 åpnet eieren Einar Viker og hans kone Margit en kafeteria her, som den første i traktene, og den ble meget populær. Men Sandviksetra er ikke lenger i drift.