På Viker finnes det flere gravhauger som skal stamme fra den eldre jernalder, som regnes fra ca. 400 før Kristus til vel år 1000 etter Kristus. En av haugene sees lett fra veien på sydsiden av gården.

 

Fra 1500-tallet var Viker kirkegods, slik som ofte var med gårder som ble liggende brakk etter Svartedauen (noen ble liggende brakk i 250 år!). Gården tilhørte først Hole prestebol, senere Norderhov prestebol. Viker gård er nevnt første gang i 1577 og ble da brukt sammen med Grøterud (på Østsiden av Sperrillen) og Blakstvedt for betaling av en landskyld av 3 bismerpund fisk til Hole prestebol. 1 bismerpund er vel 5 kilogram. Senere ble gården brukt som seter under Blakstvedt. Først fra 1660 kom det fast bruker på gården igjen. Navnet Viker er en yngre form for det oldnorske Vikr, flertallet av Vik, og dette navnet finnes flere steder rundt om i landet.

 

Det har vært mange husmannsplasser på Viker: Sandvika, Helgestua, Vikermoen, Nymoen, Sør-Enga, Bråten, Nygård, Storvika, Haugen, Øverenga og Opperud. De fleste plassene har fortsatt hus og de fleste er bebodd. I tillegg var plassen Dundremoen registrert i 1801, og Kjella og Vikerjordet i 1865. Dundremoen og Kjella lå begge i nærheten av Helgestua, og Vikerjordet lå antakelig der som den nedlagte Viker skole ligger nå. I 1895 ga eieren av Viker gård 10 mål jord gratis til skole, men det første skolebygget fikk Vikergrenda i 1858 i Viker allmueskole som lå ved veien mellom Viker gård og kirken. I 1861 ble Viker prestegjled delt i 12 kretser og 5 lærerdistrikt. Den årlige undervisningstiden var 12 uker! Flaskerud krets fikk nytt skolehus i 1884 og Viker altså i 1895.

 

I den katolske tid (til 1536) gikk utdanningen ut på å lære ungdommen Trosbekjennelsen og Fadervår. Noen skoler med andre fag var det ikke før Kristian VI s lov om skolen på landet i 1739. Klokkeren fikk da ansvaret for opplæringen i kristendom, lesning, skriving og regning. For Vikergrenda startet det nok ved at klokkeren i Norderhov skulle samle barna i Ådal ved Viker kirke noen ganger i året.